Hvordan ser utplasseringen av produksjonsarbeidere i forsvarsindustrien ut?

Forsvarsindustrien ble lenge behandlet som et forsømt barn. Det gjaldt både i forhold til politikken og den såkalte fredsdividenden og i forhold til befolkningen og deres ønske om fred. Men tidene forandrer seg, og endringene skjer raskere og kraftigere enn vi kunne ha forventet for bare noen få år siden.

Disse endringene får en ny betydning for forsvarsindustrien, som nå har fått i oppgave å ta igjen for alle årene med forsømmelser. Det betyr å produsere raskere, mer, bedre og billigere. Men det betyr også at produksjonsarbeidere i denne industrien nå er mer etterspurt enn noen gang.

Hva er forsvarsindustrien i Tyskland som helhet, og hva handler fredsdividenden om?

Den tyske forsvarsindustrien er en viktig sektor av økonomien som oppfyller flere oppgaver. For det første leverer den alt materiell, våpen, ammunisjon med mer som er nødvendig for det nasjonale forsvaret og allianseforsvaret. For det andre har den til oppgave å produsere internasjonalt ledende produkter på disse områdene. Det handler ikke om å gi soldatene våre våpen, men om å gi soldatene våre de beste våpnene. Dette setter dem i stand til å vinne over en motstander i konflikter med så få tap som mulig.

For det tredje tjener forsvarsindustrien til å forsyne allierte land. Dette bidrar i sin tur til å forsvare Tyskland, for sammen er vi sterke. Det hjelper også disse allierte til å hevde seg mot en felles fiende med så få tap som mulig i en eventuell konflikt. Dette tjener også det sekundære formålet å skape tillit til tyske våpen og tyske væpnede styrker, slik at den felles kampen fortsetter selv i ugunstige tider.

Til syvende og sist tjener den tyske forsvarsindustrien et politisk formål. Den gjør det mulig å finne venner, belønne venner og fremme fredens utvikling ved å gjøre vennligsinnede land klare til å forsvare seg. Slik kan den tyske regjeringen hjelpe venner og gjøre livet vanskeligere for fiender etter belønningsprinsippet.

Hvor viktig er den tyske forsvarsindustrien?

Den tyske forsvarsindustrien er verdensledende. Når spørsmålet om hvem som lager den beste stridsvognen dukker opp, er det alltid den tyske Leopard som nevnes. Det samme kan gjentas for mange andre våpensystemer. Det er også de tyske våpnene man finner i hendene på seierherrene i dataspill og filmer. Det betyr at den tyske forsvarsindustrien har et betydelig forsprang når det gjelder omdømme. Det inngir tillit, slik at for eksempel den allerede navngitte Leopard-stridsvognen er å finne i rekkene til hærer fra Singapore til Canada.

Kjente navn blant de tyske selskapene er RheinmetallKrauss-Maffei Wegmann og Thyssenkrupp Marine Systems. Utvalget av produkter spenner fra luftvernraketter og ubåter til stridsvogner og maskingeværer. Industrien er svært eksportorientert, da dette er den eneste måten å oppnå de mengdene som kreves for å oppnå stordriftsfordeler.

Hva med fredsdividenden i dag?

Dette gjelder i enda større grad når fredsdividenden kommer inn i bildet. For å illustrere dette: Ved slutten av den kalde krigen var den operative styrken i Forbundsrepublikken Tysklands væpnede styrker på 458 700 soldater. Det vil si nesten en halv million. De var inndelt i 12 divisjoner, med til sammen 6 panserdivisjoner, 5 panserinfanteridivisjoner og 1 luftbåren divisjon som store formasjoner. I tillegg var det 170 000 soldater i DDR med til sammen 6 store formasjoner, 2 panserdivisjoner og 4 motoriserte geværdivisjoner.

Hvor er forsvarsindustrien på vei?

Forsvarsindustrien i Tyskland er inne i en klar oppadgående trend. Dette er ingen tilfeldighet. Ideen om fredsdividenden er også basert på det faktum at trusselen fra den kalde krigen var forsvunnet. Nye trusler og gjenoppblomstring av gamle trusler skjer ikke over natten. Industrien må innrettes mot opprustning. Soldater må utdannes, og store enheter må settes opp og trenes opp til å samarbeide. Alt dette tar tid og kan vanskelig skjules.

Så tanken bak er enkel. Så lenge trusselen var lav, kunne man spare penger. Så snart en trussel blir åpenbar, kan alt legges om til mer opprustning og mer militærmakt. Det var akkurat det som skjedde da angrepskrigen mot Ukraina startet. Den nye trusselen ble veldig tydelig, og nå reagerer politikerne med å kreve mer og mer våpen og materiell til troppene. Det betyr at forsvarsindustrien nå trappes opp igjen.

Denne opptrappingen av forsvarsindustrien viser seg ikke bare i ordrene, men også i det faktum at de velkjente forsvarsbedriftene overtar andre fabrikker og oppretter nye produksjonsanlegg. Dette gir dem kapasitet til å levere de nødvendige mengdene våpen og materiell raskt eller i det minste innenfor akseptable tidsrammer.

På hvilke områder investeres det i forsvarsindustrien?

Samtidig øker investeringene i nye våpen og systemer. Dette gjenspeiles i de nye våpentypene som nå anskaffes. Eksempler på dette er Leopard 2A8 og luftforsvarssystemet Skyrangerog Karakal som et nytt mobilt transportsystem for fallskjermjegerne.

Dette betyr mye mer for industrien. Det er en konstant økning i investeringene, stadig flere ordrer, økende salg og en kraftig økning i eksporten. Etterspørselen etter mer utstyr øker kraftig, ikke bare i Tyskland, men i hele verden og spesielt i Europa.

Det er med andre ord en tid med rekordsalg. Ordrene strømmer inn til alle deler av forsvarsindustrien, fra produksjon av ammunisjon og utstyr til komplette systemer. NATO- og EU-landene har alle økt sine militærbudsjetter over hele linjen og etterspør produkter av høy kvalitet. Takket være det konkurransefortrinnet som særlig den tyske forsvarsindustrien har, går ordrene ofte til tyske selskaper.

Hvilken rolle spiller forsvarsindustrien i arbeidsmarkedet?

Dette gjør forsvarsindustrien til en virkelig jobbmotor. Selv om mye allerede er oppnådd, er vi fortsatt bare i begynnelsen. I teorien er mange systemer allerede i tjeneste hos troppene, men virkeligheten er en annen. Disse systemene er en del av prosjekter som vil strekke seg over de kommende årene og tiårene. Dette vil holde industrien opptatt i lang tid fremover, og den må jobbe på høygir for å møte etterspørselen. Bare når det gjelder det nevnte Caracal-systemet, er det planlagt å levere mer enn 3000 enheter til det tyske og nederlandske forsvaret i løpet av de neste ti årene.

Den oppadgående trenden innen bevæpning er forbundet med sine egne utfordringer. Det begynner med at troppene må formulere sine behov på en tydelig måte. Disse behovene må så møtes med egnede systemer, som deretter leveres i tilstrekkelig antall og med tilstrekkelig kapasitet. Det betyr at soldatene ikke bare må få tak i våpnene. De må også lære seg å bruke dem effektivt, både direkte og i samvirke med andre systemer. I tillegg må selve systemene modnes. De leveres ofte med en kapasitetsstandard som ligger under kravene, for så å få de kapasitetene som opprinnelig var påkrevd, i fremtidige delleveranser og oppgraderinger av stridsverdi.

Det er også en utfordring å etablere en bærekraftig leverandørkjede. Denne må ikke bare levere systemer og reservedeler i dag, samt oppgraderingssett ved behov. Den må også sørge for at utstyret alltid er klart til bruk i de kommende tiårene.

Hvordan kommer mangelen på arbeidskraft i forsvarsindustrien til uttrykk?

Den kraftige økningen i etterspørselen etter militært materiell gjør det nødvendig å øke produksjonskapasiteten dramatisk. Dette krever imidlertid også at det finnes produksjonsmedarbeidere som kan utføre de ulike oppgavene. Det er behov for alt fra produksjonsassistenter til ingeniører og spesialister for produksjon og utvikling som helhet.

Med lettelsene i gjeldsbremsen, det økte forsvarsbudsjettet og Bundeswehrs spesielle ressurser, blir stadig flere kontrakter tildelt industrien. Studier har vist at økningen i forsvarsoppgavene til to prosent av BNP vil skape en ekstra etterspørsel etter fagarbeidere på rundt 160 000 ansatte. Dette er imidlertid ikke hele bildet. Med økningen i innenlandske ordrer kommer det stadig flere ordrer fra andre land, noe som betyr at mangelen på arbeidskraft er betydelig større.

Programvareingeniører, ingeniører, produksjons- og utviklingsspesialister, maskiningeniører og driftsteknikere er alle ettertraktet for å kunne håndtere den store ordretilgangen. Men heller ikke dette dekker hele etterspørselen. Økningen i ordretilgangen og bearbeidingen av ordrene henger også sammen med økende etterspørsel i andre deler av økonomien. Det er behov for flere råvarer, maskiner og halvfabrikata. Dette øker etterspørselen etter arbeidskraft over hele linjen.

Det er her en annen økonomisk regel kommer inn i bildet. Det er at tilbud og etterspørsel bestemmer prisen. Med en økende etterspørsel etter arbeidskraft, som det er vanskelig å dekke, stiger også lønningene. Ansatte kan lett tjene 68 000 euro i året. For lederstillinger kan lønnen til og med bli sekssifret.

Hvordan brukes produksjonsarbeidere i forsvarsindustrien?

Før rustningsboomen var 60 000 mennesker direkte ansatt der. Det totale antallet ansatte var enda høyere hvis man inkluderte leverandørene. Da var det totale antallet 150 000, men det var ytterligere 270 000 ansatte som var indirekte knyttet til forsvarsindustrien. Dette er allerede store tall i seg selv, men etterspørselen i dag er langt høyere.

• Spesielt etterspørselen etter Programvareingeniører betydelig. Mange systemer er i dag knyttet til datamaskiner. Det betyr at programmer må skrives og tilpasses.
• I tillegg er det en økende etterspørsel etter Medarbeidere fra KonstruksjonSelskapets ansatte kommer fra forskning og utvikling, prosjektledelse og informasjonsteknologi generelt.
• I Produksjon de ansatte påtar seg mange oppgaver. Blant annet utvikling og produksjon av våpen. De vedlikeholder også maskinene og produksjonssystemene i bedriftene. I tillegg har de ansatte også ansvar for distribusjon av systemene.

Hvilke oppgaver påtar produksjonsmedarbeiderne seg som en del av utviklingsarbeidet?

Som en del av utviklingsprosessen må produksjonsmedarbeiderne være med på å definere kravene til systemene. Deretter må selve systemene designes og implementeres i virkeligheten. Dette omfatter mekaniske og elektroniske deler, men også kjemiske komponenter.

For eksempel har artillerigranater bare et hylster som skal tåle belastningen fra skuddet og nedslaget på målet. I tillegg kommer ladningen, det vil si sprengstoffet i granaten. Dette må kunne oppløse hylsteret og spre det som fragmenter, samtidig som det må oppnå en tilstrekkelig trykkvirkning. I tillegg må det være en lunte som kan justeres. Den antenner granaten i luften, ved nedslag eller etter at den har trengt gjennom dekselet. Det betyr at sikringen må kunne registrere at granaten befinner seg i den høyden over bakken som er innstilt for luftdetonasjon. Alternativt må den fastslå at granaten har truffet målet og nå forårsaker eksplosjonen. I den tredje innstillingen må han gjenkjenne gjennomtrengningen av dekket ved å fastslå at granaten befinner seg i et hulrom etter å ha truffet målet. Bare dette viser hvor komplekse tilsynelatende enkle militære systemer har blitt. Samtidig skal disse komplekse systemene også være kostnadseffektive, noe som gjør utfordringen enda større.

Hvilke arbeidsområder er involvert i produksjonen av forsvarsmateriell?

I produksjonen produseres de enkelte komponentene og kobles sammen til komplette systemer. I eksemplet med granaten produseres hylsteret og sprengstoffet, som deretter settes inn i hylsteret. Deretter lukkes hylsteret og klargjøres for detonatoren. Selve detonatoren settes imidlertid ikke inn, men leveres separat og justeres og kobles til granaten av soldatene selv på stedet.

Innenfor pansring er det selvfølgelig også den velkjente Kvalitetssikring. Dette skal for eksempel sikre at det innebygde panseret tåler et treff, eller at granaten eksploderer som ønsket og produserer den angitte mengden fragmenter med ønsket flateeffekt.

De ansatte er også ansvarlige for Vedlikehold og reparasjon av systemer for produksjon ansvarlig. Men de trengs også for å reparere og vedlikeholde militære systemer. Dette kan gjøres på fabrikken eller på stedet i den militære enheten. Det er et lite kjent faktum at ansatte i bedrifter ofte følger med soldater på oppdrag. Da slagskipet Prince of Wales møtte det tyske slagskipet Bismarck under andre verdenskrig, hadde det for eksempel verftsansatte om bord sammen med det militære mannskapet for å gjøre tårnene og våpnene klare til bruk. Det som var unntaket den gang, skjer stadig oftere i dag, ettersom systemene er blitt så komplekse at soldatene på stedet ikke kan håndtere alle feilene på egen hånd.

Jobber produksjonsmedarbeidere også med markedsføring og salg?

De ansatte i produksjonen er selvsagt også involvert i salg og markedsføring. Det betyr at de er ansvarlige for å demonstrere våpnene og systemene for fremtidige kjøpere. For eksempel leverer de mannskapet til en stridsvogn som en del av en salgsdemonstrasjon. De har også i oppgave å produsere markedsføringsmateriell som brosjyrer, bilder og videoer. I den forbindelse viser de animasjoner og systemene i direkte bruk som en del av demonstrasjoner og øvelser, og noen ganger gjenskaper de til og med reelle forhold som kan finnes på slagmarken.

I tillegg til å utvikle nye systemer er produksjonsstaben opptatt med å forbedre eksisterende våpen og utstyr. Dette fører med seg noen svært interessante aktivitetsområder. Et eksempel på dette er Ghost-systemet. I dag blir termiske bildesensorer stadig viktigere på slagmarken. Disse kan trenge gjennom tåke, natt og til og med vegetasjon og gjenkjenne en trussel. Med Ghost-systemet har CV90120-T imidlertid blitt i stand til å tilpasse sin egen termiske signatur slik at den forsvinner i bakgrunnen. Den ble med andre ord usynlig for termiske sensorer. Arbeidet med disse og lignende prosjekter er ikke bare en utfordring, det bringer også fremdriften tett på de ansatte. Det gjør arbeidsoppgavene i disse prosjektene spesielt motiverende.

De ansatte i produksjonen er også involvert i logistikken. De sørger for at tilførselen av komponenter og råvarer til produksjonen fungerer. De sørger også for forsyning av komponenter og reservedeler til troppene.

Hvilke spesielle krav stilles til produksjonsarbeidere i forsvarsindustrien?

Å arbeide i forsvarsindustrien er forbundet med spesielle krav. Det gjelder både tekniske, kvalitative og sosiale krav. Systemene som de ansatte produserer, er ekstremt komplekse. Det handler ikke bare om å oppnå en effekt. En fiendtlig effekt må forhindres, og fiendens forsvar mot egen effekt må brytes for å nå det ønskede målet. Med andre ord må en stridsvognsgranat kunne uskadeliggjøre en fiendtlig stridsvogn, mens ditt eget panser må kunne motstå fiendens stridsvognsgranat. Det betyr at det hele tiden er et kappløp mellom den ønskede effekten og motgiften.

Den kvalitative utfordringen er tydelig i mange henseender. Høytytende systemer må overvinne fiendens forsvar, stoppe fiendens agenter eller i det minste begrense effekten av dem, og alt dette til en lav kostnad. Det betyr at den som gjør en feil her, til syvende og sist er ansvarlig for at mennesker dør. Dette skjer fordi fiendens våpen trenger gjennom forsvaret, eller fordi egne våpen ikke klarer å overvinne fiendens forsvar, slik at fienden kan fortsette å handle.

Hva er kravene til Pluto-prosjektet?

Fra et samfunnsmessig synspunkt er det flere krav som må tas hensyn til. Målet er å oppnå en stor effekt, men effekten må også begrenses. En ubegrenset effekt, som for eksempel Prosjekt Pluto, ville skyte langt over mål. Prosjekt Pluto handlet om et kryssermissil drevet av en åpen atomreaktor. Dette kan fly raskere enn de fleste andre systemer. Det hadde også en nesten ubegrenset rekkevidde. Den ubegrensede effekten skyldtes at dette kryssermissilet ville slynge ut skyer av radioaktivt materiale på sin flyvebane mens det leverte atomstridshoder til sine mål. Med stridshodene kunne det utslette byer, og med fremdriften kunne det forvandle hele landområder til ødemark, i praksis et Tsjernobyl uansett hvor det krysset land.

Et langt mindre dramatisk eksempel er klaseammunisjon. I dette tilfellet er det et bæresystem som skyter ut submunitions. Bæreren kan være en granat, et missil eller en bombe. Subammunisjonen består av små stridshoder som fordeles over et stort område. De ødelegger bokstavelig talt hele formasjoner av stridsvogner eller infanteri. Dette er åpenbart svært effektivt. Som et biprodukt etterlater de imidlertid også mye udetonert ammunisjon, som utgjør en fare for egne tropper og sivile. De gjør med andre ord hele områder ubrukelige. Her må det derfor gjøres en avveining mellom ønsket effekt og hvor mye som egentlig er nødvendig, og hvilken effekt det er bedre å avstå fra.

Hvilke spesielle krav stilles det til ansatte i forsvarsindustrien?

Disse særtrekkene ved forsvarsindustrien i tekniske, kvalitative og sosiale aspekter Dette stiller spesielle krav til de ansatte. De jobber med systemer som ofte er mer komplekse enn de man finner i sivile operasjoner. De må derfor ha et høyt teknisk kunnskapsnivå. De må også opptre ansvarlig for å oppnå nødvendig kvalitet og samtidig unngå for stor effekt.

Arbeidet er derfor også underlagt strenge regler. Disse skal sørge for sikkerheten til de ansatte, sikkerheten til fremtidige brukere av systemene, overholdelse av kvalitetsstandarder og krav til konfidensialitet. Til syvende og sist er selv de beste systemer ubrukelige hvis fienden kjenner alle detaljene og enkelt kan nøytralisere dem.

• For de ansatte betyr dette at de må Nøyaktighet og forsiktighet gå videre. De må være seg sitt ansvar bevisst og bevare taushet om systemene og prosessene i produksjonsanleggene.
• I tillegg er det ofte nødvendig for produksjonsmedarbeidere å ha tilstrekkelige språkkunnskaper har. De må for eksempel kunne forstå kravprofiler og bruksanvisninger på engelsk. De må også ha tilstrekkelig interkulturell kompetanse til å kunne vise en sunn grad av gjestfrihet overfor for eksempel innkjøpere fra andre land.

Hvilke etiske aspekter er det fra befolkningens side?

Det er også etiske aspekter fra befolkningen. Ikke alle er for opprustning. De som er motstandere, ser seg støttet av ulike deler av politikken. Blant annet at våpenindustrien er underlagt Krigsmateriellkontrolloven, og at hele den tidligere politikken var mer innrettet mot fred enn krig.

For den enkelte medarbeider betyr dette at man må regne med å bli avvist eller få kritiske spørsmål fra omgivelsene. Derfor er det ofte lurt at de berørte medarbeiderne kjenner til politikken i Tyskland og den globale politiske virkeligheten, og at de kan svare på slike spørsmål.

Dette øker også utfordringen som bedriftene i forsvarsindustrien står overfor. Ikke bare må de finne arbeidskraft, men de trenger først og fremst arbeidere som er villige til å jobbe i denne bransjen.

Konklusjon

Det er også stor etterspørsel etter produksjonsarbeidere i forsvarsindustrien og i denne bransjen spesielt. Du må imidlertid være forberedt på at det er noen særtrekk ved dette området. Det begynner med at det stilles spesielt høye krav her. Juridiske krav, komplekse systemer og etiske problemstillinger må beherskes.

Forsvarsindustrien selv opplever derimot et kraftig oppsving i takt med den aktuelle situasjonen i internasjonal politikk. Det betyr at våpen og våpensystemer blir stadig mer etterspurt, slik at industrien kan se frem til fulle ordrebøker. Dette inkluderer ordrer fra Tyskland og utlandet. Derfor må produksjonsmedarbeiderne i tillegg til kunnskap om produksjon også ha språkkunnskaper og kulturell kompetanse.